Det er noe rart med Norge

Å leve i Norge er nesten som å leve på en slags islolert, øde øy. Iallfall som mann, og en mann som har forstått det meste av dette med likestilling og gått over til å kalle det likeverd. Etter et besøk i Frankrike hos noen nybakte foreldre, nevnte faren at han hos kjøpmannen var blitt "behandlet" som en mann når han kjøpte bleier og slikt. Gratulert, og ønsket hell og lykke med barnet, som om det var hans også. I Norge blir menn hele tiden fratatt barn i samlivsbrudd. Det finnes mange bitre, oppgitte menn i Norge. De har god grunn til mye av det. Noen ganger ender det i "familietragedier". Mord er ingenting å forsvare, men "familietragediene" har mye til felles med muslimenes æresdrap. Det oppstår en situasjon og en ydmykelse som en mann instinktivt ikke greier å leve med. Det stikker dypt. Dypere enn sivilisasjonens polerte overflate. Det kommer til å skje igjen og igjen.