torsdag 26. juni 2008

Lurer på hvorfor det er så krampaktig?


Det er mye som ikke kan diskuteres i Norge. Særlig ikke med kvinner. Abort, for eksempel. Som ble en kampsak for de politisk bevisste kvinnene allerede på 60-tallet, var det vel. Selvbestemt skulle det være. Og vi var/er jo enige. Men så ble det dratt lengre og lengre, uten at noen tok ordet "drepe" inn i debatten. For det er jo et liv som blir drept. Man kan vel ikke påstå at dette er liv i en bestemt uke i svangerskapet. Liv oppstår i det øyeblikk egget er befruktet, sånn er det jo. Så kan man påstå at det ikke er et menneske, men hva er et menneske da? Og menn har bare talerett hvis de er pro abort - uansett når. Ellers blir de latterliggjort som mannssjåvinistiske, gammeldagse etc etc.

mandag 23. juni 2008

Det er noe rart med Norge

Å leve i Norge er nesten som å leve på en slags islolert, øde øy. Iallfall som mann, og en mann som har forstått det meste av dette med likestilling og gått over til å kalle det likeverd. Etter et besøk i Frankrike hos noen nybakte foreldre, nevnte faren at han hos kjøpmannen var blitt "behandlet" som en mann når han kjøpte bleier og slikt. Gratulert, og ønsket hell og lykke med barnet, som om det var hans også. I Norge blir menn hele tiden fratatt barn i samlivsbrudd. Det finnes mange bitre, oppgitte menn i Norge. De har god grunn til mye av det. Noen ganger ender det i "familietragedier". Mord er ingenting å forsvare, men "familietragediene" har mye til felles med muslimenes æresdrap. Det oppstår en situasjon og en ydmykelse som en mann instinktivt ikke greier å leve med. Det stikker dypt. Dypere enn sivilisasjonens polerte overflate. Det kommer til å skje igjen og igjen.

mandag 26. februar 2007

Det kan bli stusslig for 140.000 menn i Norge

140.000 kvinner vurderer å forlate sin mann, kan man lese. Det er synd, for det er nok mange fedre blant dem også. Vi har nok dessverre havnet litt tilfeldig og baklengs inn i et slags matriarkat her til lands. Mange år med skjult og åpen mobbing av menn, latterligggjøring, kritikk og finurlige stikk, har gitt resultater. Tenk bare på at vi er katakterisert som potensielle voldtektsmenn, det er vi som er "menn i dress og slips", det er vi som har gutteklubber. Vi registrerer det og holder kjeft. Det er kvinner som styrer det meste i Norge nå. Vi har likestillingslover, som absolutt ikke gjelder for menn, f eks i barnefordelingssaker, vi har kjønnskvotering, som absolutt ikke gjelder for menn. Så kvinnene greier seg selv, de, uten våre tåpeligheter, som romantikk, riddelighet , beskyttelsesinstinkt etc etc. De har sine nettverk, sine jenteturer, sine venninner. Der har vi ingen adgang, og det er nok der mange forhold ryker. Barna? De trenger ikke menn, bortsett fra hver 14. dag. Vi har laget et samfunn som er et utrygt helvete for barn, som er segregert kjønnsmessig og som er nokså spesielt i verdenssammenheng. Du trenger ikke å reise langt før du finner at folk respekterer hverandre uansett kjønn. Alle tar ansvar, alle prøver å få det til. Men ikke i Norge

onsdag 21. februar 2007

Sjekk ut www.mylifeasacorporategodess.com


My Life as a Corporate Goddess is a gift for all women who:
• have a brain and a uterus, and intend to use both*
• grow from the personal stories of powerful women
• share the desire to mentor their Sister-Goddesses
• feel the Goddess in their soul and have the power to lead
• choose to assume leadership in all areas of their life, big and small

mandag 19. februar 2007

Hvem forsvarer Medhaug?

Etter å ha blitt forfulgt av en forsmådd kjæreste gjennom media, gjennom politiske nettverk og gjennom deler av rettsapparatet, beskyldes nå Medhaug for å være psykopatisk. Det er nok vanskelig å avgjøre en slik diagnose, men selv en lekmann ser klart at det er hevngjerrigheten han utsettes for som er sykelig. Hadde dette skjedd med en kvinne, ville både likestillingsombud og ministre rykket ut til forsvar for henne. Men hvem forsvarer Medhaug? Jeg kjenner ham overhodet ikke, men jeg vil oppfordre media til å være litt balanserte. Det er folk som har blitt knekket av svakere beskyldninger. Hvorfor skal damen få lov til å belaste rettssystemet på denne måten? Hvorfor er det ingen journalister som sier i fra? Hvorfor er ikke likestillingsombudet her?? Dette er ren kjønnsfascisme.

Beklager til alle dere andre

Noen ganger blir man litt for fokusert. Menn fokuserer på Venus. Det er ikke vanskelig å finne kvinner som er i balanse både med seg selv og omgivelsene. Som er trygge, som vet omtrent hvem de er, som er den halvdelen som Mars mangler. Beklager til alle dere. Det er bare at dere ikke er de meningsbærende. Det er Bekkemellom og elitefeministene som snakker for dere. Dessverre.

søndag 18. februar 2007

Hei, Venus, la oss samarbeide

Foreløpig gjelder 20/80-regelen her også. 20% står for 80% av påvirkningen. Resten dilter etter. Men hvorfor ikke samarbeide i stedet for å skape konfrontasjoner mellom kjønnene.